Antall registrerte koronasmittede fortsetter å øke i Afghanistan, og antallet uregistrerte tilfeller antas å være veldig høyt. Afghanistankomiteens nyvalgte styreleder Gry Synnevåg er svært bekymret for tilgangen på mat og helsehjelp.

 

Når viruset slår til mot et land som har vært rammet av 40 år med krig og konflikt, hvor millioner allerede lider av matmangel og hvor helsesystemet ikke har kapasitet til å håndtere en epidemi, vil konsekvensene bli voldsomme.

Afghanistankomiteen mobiliserer nå for å bidra til at afghanerne får tilgang på mat, og fortsetter med utbygging av infrastrukturen som muliggjør selvberging på den afghanske landsbygda.

Afghanistankomiteen øker innsatsen

– Informasjonskampanjer om smittevern har blitt iverksatt av våre ansatte i alle provinser, hvor vi nå arbeider for å begrense spredningen av viruset, forteller styreleder i Afghanistankomiteen, Gry Synnevåg.

Akutt matmangel preger store deler av den afghanske landsbygda, og stengte grenser mot nabolandene har resultert i kraftige prisstigning på flere matvarer. Synnevåg forteller at dette rammer den fattigste delen av befolkningen, som allerede lider av akutte mangler på mat og medisiner.

Før koronautbruddet var det estimert at 11,3 millioner mennesker i Afghanistan (37 % av befolkningen) lider av alvorlig matmangel, hvorav 8,6 millioner mennesker sannsynligvis er i en akutt nødssituasjon. Nå er tallet oppjustert til 14 millioner.

– Dette kan fort bli svært alvorlig. Afghanistan trenger mer internasjonal solidaritet i månedene som kommer for å komme seg gjennom denne pandemien, mener Synnevåg.

Lokal mat, lokale løsninger 

Forbedret natur ressursforvaltning, bærekraftig landbruk og matsikkerhet er viktig i kampen mot fattigdom, sult og underernæring på den afghanske landsbygda. Afghanistankomiteen gir derfor opplæring til småbønder i klimatilpasset landbruk for økt produksjon og inntektstjening med fokus på hele matkjeden.

– Økte priser og manglende tilbud rammer særlig de mest sårbare på landsbygda, iblant annet Badakhshan, Ghazni og Paktia. Selvbergingsgraden og matproduksjonen er allerede lav som følge av fattigdom og konflikt, og sykdom som følge av smitte vil føre til mindre tilgjengelig arbeidskraft i landbruket og til ytterligere redusert tilgang til mat, forteller Synnevåg.

Utviklingsorganisasjoner med lokale nettverk nå bidrar både med utdeling av mat, og med målrettet opplæring av bønder for å styrke landbruksproduksjonen lokalt og gjøre matproduksjonen mer bærekraftig.

– Matsikkerheten må nå være høyeste prioritet. Tiltakene bør baseres på lokale behov og ressurser, og styrke de små markedene som fremdeles finnes på landsbygda. Fortsetter vi å jobbe med langsiktig matproduksjon vil behovene for matdistribusjon i krisesituasjoner som vi når befinner oss i, bli mindre akutte, sier Synnevåg.

– Tiltak for å hindre spredningen av smitte må tilpasses de ulike behovene i hvert land.  Land med utbredt fattigdom trenger nødvendigvis andre virkemidler enn her i Norge. Man kan ikke kreve at alle holder seg hjemme når de fleste afghanerne ikke kan jobbe hjemmefra, mener Synnevåg.

I tillegg til matsikkerhet, jobber Afghanistankomiteen med forebygging og reduksjon av virkninger av naturkatastrofer, samt med enkel infrastruktur for bedre vanntilgang. Opplæring i dialog og konflikthåndtering er en del av dette arbeidet.